BRUK
Eikas gode styrkeegenskaper og vakre tegninger gjør at den kan brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner som stolper og dragere, spesielt om man ønsker trevirke som både er sterkt og dekorativt.
Den gode slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til gulv, parkett og trapper, ytterdører, dørstokker og vinduskarmer. Fordi Eikevirket egner seg også meget godt til møbler, paneler, kjøkkeninnredninger, finér og listverk.
Eikas kjerneved, -den mørke veden- er i naturlig tilstand det norske treslaget som har lengst holdbarhet i kontakt med jord og er derfor velegnet til kledning, terrasser, brygger, utemøbler og lekeapparater for barn.
Eikevirke har i lang tid vært brukt til ulike typer vannkonstruksjoner, da det har stor holdbarhet under vann. Flis av eik kan anvendes som reduksjonsflis til smelteverkene og på grunn av sin høye brennverdi er den ettertraktet til brensel.
Foto: Ragnar M. Næss
TEKNISKE EGENSKAPER
Sammen med alm og ask hører eik til de ringporede treslagene. Det spesielle med disse treslagene er at innenfor visse grenser er virkesegenskapene bedre dess raskere treet vokser i diameter. Eik er et middels tungt treslag med meget gode styrkeegenskaper. Virket er seigt og slitesterkt. Fargen varierer fra gulaktig til grå i yteveden, mens kjerneveden har fargenyanser fra gulbrun til grå- eller rødbrun. Årringene er svært markerte. Dette gir materialene fine tegninger og en grov tekstur. Veden har fin glans med breie og glinsende margstråler. Eik krymper relativt lite.
Ubehandlet kjerneved av eik har meget god varighet (15 -25 år i kontakt med jord). Yteveden til eik er derimot ikke varig. Spiker og skruer holder godt i veden.
Barken og veden inneholder mye garvesyre.
|
Egenskaper |
Eik | Gran | Furu |
| Bøyefasthet, MPa | 88 | 78 | 87 |
| Trykkfasthet, MPa | 61 | 43 | 55 |
| Slagbruddarbeid, kJ/m2 | 75 | 40 | 40 |
| Hardhet (radielt), MPa | 56 | 12 | 19 |
| Densitet (basis), kg/m3 | 550 | 380 | 440 |
| Krymping (volum), % | 12,2 | 11,7l | 12,1 |
Mer informasjon se: Tekniske tabeller
BEARBEIDING
Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt lett både for hånd og maskinelt. Tettvokst virke med stor kvist krever skarpe verktøy av beste kvalitetsstål. Erfaringene viser at ukantet trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære tykkere dimensjon enn 50 mm på grunn av indre spenninger som frigjøres når materialene tørker. Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur.
I kontakt med jern og annet metall, kan det oppstå korrosjon og mørke fargeflekker. Man bør derfor benytte galvaniserte eller syrefaste nagler og spiker innenfor områder som er utsatt for fuktighet.
VEKSTKRAV OG UTBREDELSE
Vi har to eikearter i Norge, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea). Sommereik finnes inn i landet til Hedmark og i et belte langs kysten fra Østfold til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Edøy på Nordmøre, der vi finner verdens nordligste eikeforekomst. Vintereika forekommer spredt i et smalere belte langs kysten på Sørlandet.
Eika setter store krav til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den greier seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller torvmark. Eikeartene er skyggetålende som unge, men
blir lyskrevende som eldre.
Fordi eik lett setter vanris, er det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand av f eks hassel, lind, lønn eller gran. Eika kan bli et meget gammelt tre og kan oppnå høyder på over 30 m og med diametre opp mot 100 cm.
Kilde: http://www.lauvtrebruk.no/
